Foto: Edith Castro Roldán, Oscar Manuel Luna Nieto (Own work), «Bullying Sexual» (åpnes i ny fane) [CC BY-SA 4.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0)], via Wikimedia Commons.
I forrige innlegg så vi på hva som er forskjellen mellom trakassering etter arbeidsmiljøloven og likestillings- og diskrimineringsloven. Innholdet i begrepene er noe forskjellig, slik at forbudet mot trakassering etter sistnevnte er strengere enn det som følger av arbeidsmiljøloven. Det neste trakasseringsforbudet jeg da vil gå gjennom er forbudet mot seksuell trakassering.
Seksuell trakassering har vært temaet i #metoo-kampanjen og i mange bransjer er det et svært utbredt problem. Tall fra SSB (åpnes i ny fane) viser at 4 % av alle arbeidstakere opplevde seksuell trakassering i 2016. Dersom man ser nærmere på tallene, er det imidlertid klart at problemet er langt mer omfattende for enkelte grupper. Seksuell trakassering rammer i all hovedsak yngre kvinner. Særlig utsatt er de som jobber i overnattings- og serveringsbransjen, og helse og omsorg. Menn utsettes også for seksuell trakassering, men i mindre grad enn kvinner.
Hva er seksuell trakassering?
I #metoo-debatten blir noen ganger seksuell trakassering og seksuelle overgrep brukt om hverandre som om det er to sider av samme sak. Det er bare delvis riktig, men for å forstå trakasseringsbegrepet må man være klar over at det er forskjeller. Den viktigste forskjellen på disse to er at seksuelle overgrep er strafferettslige forhold. Seksuelle overgrep vil som regel også være seksuell trakassering, men det samme gjelder ikke den andre veien. Selv om seksuelle overgrep også er seksuell trakassering, er trakasseringsforbudet mer anvendelig i «sivile» saker, det vil si tilfeller som faller utenfor straffelovens bestemmelser.
Seksuell trakassering er en særlig form for trakassering som er utledet av det diskrimineringsrettslige trakasseringsbegrepet. Momentene fra en «vanlig» trakasseringsvurdering vil være relevant, men det sentrale er at vilkårene i forbudet mot seksuell trakassering er oppfylt:
Seksuell oppmerksomhet
Det første vilkåret etter ordlyden er at vedkommende utsettes for seksuell oppmerksomhet. Av forarbeidene fremgår det oppmerksomheten må være av seksuell karakter eller seksuelt betont. Det er ingen krav til hvordan denne oppmerksomheten kommer til uttrykk; både fysisk, verbal og ikke-verbal oppmerksomhet vil være omfattet. Terskelen for når noe er «seksuell oppmerksomhet» er ikke særlig høy. En av hovedgrunnene til dette er at det er de to neste vilkårene i lovteksten som er sentrale for om trakasseringsforbudet er brutt.
Eksempler på seksuell oppmerksomhet kan være berøring, seksuelle kommentarer om noens kropp eller utseende, eksplisitte seksuelle spørsmål, gjentatte seksuelle spøker eller ryktespredning om andres seksualliv. Også visning av pornografisk materiale vil være å anse som seksuell oppmerksomhet. Det er heller ingen «formkrav» til oppmerksomheten; det kan skje ansikt til ansikt, per e-post eller i sosiale medier, for å nevne noe.
Forarbeidene påpeker også at voldtekt og voldtektsforsøk er omfattet av begrepet. Imidlertid er det ofte mer nærliggende å vurdere voldtekt, voldtektsforsøk, seksuell handling uten samtykke o.l. etter straffelovens bestemmelser eller arbeidsmiljølovens regler om oppsigelse og avskjedigelse, enn etter trakasseringsforbudet. Det er selvsagt ikke noe i veien for å vurdere det som seksuell trakassering og dersom man kan bevise voldtekt eller voldtektsforsøk, er det godt gjort ikke å få medhold i at det også er seksuell trakassering.
Uønsket
Det neste vilkåret er at den seksuelle oppmerksomheten er uønsket. Det vil blant annet si at dersom den er gjensidig eller velkommen, vil den ikke være uønsket. Utfra ordlyden er det klart at det i stor grad er den som utsettes for seksuell oppmerksomhet som avgjør om det er ønsket eller ikke. Det er imidlertid ikke utelukkende subjektiv vurdering.
Som utgangspunkt kreves det også at den som utsettes for uønsket seksuell oppmerksomhet gjør «avsenderen» klar over at det er uønsket. Som med annen trakassering, er derfor enkeltepisoder som hovedregel ikke tilstrekkelig for å fastslå at det har skjedd seksuell trakassering. Det vil likevel helt klart finnes tilfeller hvor enkeltepisoder er tilstrekkelig, for eksempel vil voldtektsforsøk alltid være seksuell trakassering.
Plagsomt
Etter likestillings- og diskrimineringslovens definisjon må den uønskede seksuelle oppmerksomheten være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. Dette er alternative vilkår, det vil si at det er tilstrekkelig at ett av dem er oppfylt for å kunne konkludere med at det har skjedd seksuell trakassering.
Imidlertid er det rent pedagogisk enklere å forholde seg til plagsom-vilkåret. Grunnen til dette er at det er det mest vidtfavnende vilkåret og kan fungere som et slags «sekkevilkår», for eksempel vil all uønsket seksuell oppmerksomhet som er skremmende eller ydmykende også være plagsom. De øvrige vilkårene kan derfor ses på som en slags gradering av alvorligheten; en skremmende handling er som regel mer alvorlig enn en plagsom handling. Tanken er den at dersom noe er fiendtlig, er det plagsomt, men ikke nødvendigvis fiendtlig fordi det er plagsomt.
At det er tilstrekkelig at noe er plagsomt har også en mer praktisk virkning, nemlig at den mer vennligsinnede oppmerksomheten vil omfattes dersom den er uønsket. Dette er viktig fordi mye uønsket seksuell oppmerksomhet ikke er av «fiendtlig» art, for eksempel kan et klask på rumpa være spøkefullt ment, men likefullt over streken for hva mottakeren skal måtte finne seg i.
Hvem kan rammes av seksuell trakassering?
Det neste spørsmålet er da hvem som kan rammes av seksuell trakassering. Med det mener jeg ikke statistisk, men i de enkelte sakene. I den tidligere likestillingsloven fremgikk det klart av ordlyden at den uønskede seksuelle oppmerksomheten må være plagsom «for den oppmerksomheten rammer.» Denne formuleringen er ikke videreført i dagens likestillings- og diskrimineringslov.
Dette betyr likevel ikke at dette vilkåret er bortfalt. I forarbeidene til dagens bestemmelse står det klart at den er en videreføring av det tidligere trakasseringsforbudet, og man må derfor forstå den slik at den seksuelle oppmerksomheten må være plagsom og uønsket for den som utsettes for det. Det betyr at den må være rettet mot én eller flere bestemte personer.
En slik forståelse medfører blant annet at en mer generelt seksualisert tone på arbeidsplassen vil falle utenfor forbudet. Det samme gjelder seksualiserte ytringer og vitser, så lenge de ikke har bestemte mottakere. Jeg vil her presisere at dette vil falle utenfor forbudet mot seksuell trakassering. Det kan tenkes at i noen tilfeller vil slike ytringer kunne omfattes av forbudet mot kjønnstrakassering. Dette er i prinsippet to forskjellige forbud; selv om seksuell trakassering som regel vil ha et kjønnsaspekt ved seg, vil ikke nødvendigvis all kjønnstrakassering ha et seksuelt preg.
Eksempler fra domstolene på seksuell trakassering
Etter diskrimineringsombudsloven § 7 bokstav a håndhever ikke Diskrimineringsnemnda forbudet mot seksuell trakassering. Dersom man mener seg seksuelt trakassert, må saken derfor bringes inn for retten. Det er forholdsvis få saker om seksuell trakassering som ender opp i domstolene, utenom straffesakene om seksuelle overgrep. Det er mange årsaker til dette, men jeg vil si at det er bekymringsverdig lave tall når vi vet hvor omfattende problemet er. Jeg ser heller ikke grunn til å tro at de lave tallene skyldes at partene lykkes med å løse sakene utenom domstolene. Stortinget har bedt regjeringen utrede muligheten for å etablere et lavterskeltilbud i saker om seksuell trakassering, men i skrivende stund er ikke det arbeidet ferdig.
Utfra den rettspraksis som foreligger, kan man se noen få eksempler på hva som anses som seksuell trakassering. Ove Vanebo, advokat i Kluge, kommenterte under et frokostseminar om #metoo at det kan virke som om rettspraksis legger terskelen lavere enn det mange ville gjort ellers. Denne betraktningen er etter mitt syn ikke helt riktig, men viser uansett hvor strengt lovgiver og domstolene ser på dette problemet.
Professorsaken
I 2002 behandlet Høyesterett en sak hvor en professor hadde blitt avskjediget som følge av en rekke klager på seksuell trakassering fra kvinnelige ansatte og studenter. Klagene gjaldt forhold i perioden 1982-1996. Høyesterett kom til at flere av tilfellene hver for seg kvalifiserte for avskjedigelse. Momenter de vektla var at i det ene tilfellet fortsatte professoren med seksuelle tilnærmelser etter at kvinnen hadde gjort det klart at det var uønsket. I et annet mente retten at han hadde utnyttet sin overordnede posisjon overfor vedkommende for å oppnå seksuelt samkvem. Begge deler ble ansett som seksuell trakassering.
Vektersaken
En vekter ble oppsagt på grunn av to episoder av seksuell trakassering. Den første gangen hadde en yngre, kvinnelig vaktleder bedt vedkommende om å avslutte pausen sin og avløse andre vektere. Vekteren satt da med buksebeina trukket opp, hvilket var i strid med uniformsreglementet. Han spurte om det var greit at han satt slik fordi han var svett, hvilket kvinnen godtok. Deretter uttalte han at «håper det ikke blir for mye mann for deg, sånn at du dåner og hvis du gjør det, kan jeg ta deg med opp på et hemmelig rom». Den andre episoden fant sted da flere vektere tok vareheisen for å komme til et sted hvor de kunne skifte etter at de var ferdige på jobb. Mannen hadde begynt å knappe opp skjorten og løsne slipset, hvilket ikke var uvanlig. Han skulle da ha henvendt seg til en yngre, kvinnelig kollega og spurt om hun ville se mer.
Retten kom til at begge episodene var å anse som seksuell trakassering, men at den første var den mest alvorlige. Selv om uttalelsene var humoristisk ment, mente retten at det var et uttrykk for dårlig dømmekraft hos mannen. Videre vektla de aldersforskjellen mellom dem – kvinnene var i 20-årsalderen, mens han var i slutten av 50-årene – at de ikke kjente hverandre fra før og hvordan kvinnene hadde reagert i etterkant. Den kvinnelige vaktlederen hadde bedt arbeidsgiver om at han ikke lenger skulle jobbe ved objektet, mens den andre kvinnen endret rutinene for hvor hun skiftet etter jobbslutt.
Det er likevel verdt å merke at retten kom til at det var en uforholdsmessig streng reaksjon å si opp mannen, men jeg skal ikke gå videre inn på det her.
Frisørsaken
En kvinnelig frisør ble sagt opp i prøvetiden. Hun hevdet at den egentlige grunnen til at hun ble sagt opp var at hun ikke ga etter for sjefens seksuelle tilnærmelser. Lagmannsretten fant det sannsynliggjort at sjefen flere ganger hadde forsøkt å kysse henne, bedt henne vaske håret og massere hodebunnen hans mens han så på porno, skiftet bukser i hennes åsyn og presset seg inntil henne med ereksjon og sagt noe i retning av «kjenn hvor hard den er, den er til deg». Dette slo retten fast at var seksuell trakassering, og kvinnen ble tilkjent erstatning og oppreisning.
Men hva med i hverdagen?
Ettersom det er heller begrenset med rettspraksis på området, må man heller se på hvor lovgiver mener grensen går. Forarbeidene til likestillings- og diskrimineringsloven påpeker at menn og kvinner kan ha forskjellig terskel for når de anser noe som plagsom og uønsket seksuell oppmerksomhet, og man kan mellom linjene lese at man bør ha en mer «kvinnelig» terskel. Dette uttrykkes tydeligere i forarbeidene til den tidligere loven, hvor det uttales at en «rettesnor kan være hva den alminnelige fornuftige kvinne ville ha oppfattet som plagsomt». Ja, det er en litt pussig formulering – og de som mener menn taper på likestilling vil vel bruke den for alt den er verdt – men det er et rimelig utgangspunkt for vurderingen.
Seksuell oppmerksomhet er ikke forbudt og loven har ikke som formål å gjøre arbeidsplassen til en aseksuell sone. Det er den uønskede og plagsomme seksuelle oppmerksomheten man vil til livs. Her er det viktig å huske på at, som med de andre trakasseringsformene, er det tilstrekkelig at den har en plagsom virkning. I praksis betyr det at et klask på rumpa vil kunne rammes av forbudet selv om det var humoristisk ment og alle de andre lo av det. Dersom man måtte bevise at formålet var å trakassere, ville forbudet vært meningsløst.
Det er vanskelig å trekke en generell grense for når seksuell oppmerksomhet blir uønsket og plagsom. Fra rettspraksis ser vi at aldersforskjell, maktforhold og om partene har en relasjon fra før har betydning. Konteksten er også viktig, for eksempel vil det ovenfor nevnte klasket på rumpa gjerne være morsomt for begge parter i lunsjpausen. Det samme klasket vil likevel trolig være langt over streken dersom det skjer i et kundemøte, hvor du både ydmyker kollegaen din og fremstår uprofesjonell overfor kunden.
I neste innlegg skal vi se på hva som kan være konsekvensene av trakassering, både for den som trakasseres og den som trakasserer. Deretter går turen videre til arbeidsgivers plikter for å forebygge og forhindre trakassering, varslervernet og gjengjeldelsesforbudet.